Militærvalfart til Lourdes
Militærvalfart til Lourdes

Militærvalfart til Lourdes

Tidspunkt
07.05 - 16.05.2012

Påmeldingsfrist
24.04.2012 23:59

Påmeldingen er stengt

Arrangør
Norges Unge Katolikker

Sted

Den katolske kirke inviterer til å bli med på den 54. internasjonale militærvalfart til Lourdes i Syd-Frankrike. Valfarten fra Norge ledes av norske prester fra Forsvaret eller med militær bakgrunn og gjennomføres i samarbeid med Feltprestkorpset og den tyske katolske feltpresttjeneste som også finansierer store deler av deltagelsen (utenom en viss egenadel fra deltagerne selv).

 

Militærvalfarten til Lourdes foregår hovedsakelig med tysk militærtog, og for nordmennenes vedkommende strekker togturen seg fra Hamburg gjennom Tyskland (noen ganger også gjennom Belgia eller Sveits) og Frankrike, frem til Lourdes. Den tar et godt døgn hver vei. Setene blir om natten gjort om til køyer. Og tyske/franske feltrasjoner deles ut. Det er mye sosial aktivitet på toget. Reisen mellom Norge og Tyskland foregår med buss mellom Oslo og Göteborg og med ferje mellom Göteborg og Kiel der deltagerne spiser godt og sover i lugarer. På vei til Lourdes er det også en visst program i Tyskland (bl.a. med et klosterbesøk) og overnatting. I Lourdes bor de norske deltagerne på hotell. (Mange andre bor i en stor teltleir.)

 

HVA ER EN VALFART?

En valfart eller pilegrimsreise er en religiøs reise. Slike reiser er kjent fra mange religioner. Fra nesten hele kristendommens historie har folk dratt på pilegrimsreiser. (Selv om Luther forkastet valfarter ved reformasjonen, er de for lengst kommet tilbake som populære innslag også i Den norske kirke.)

Målet med en valfart er først og fremst å komme til et sted hvor Gud på en spesiell måte har kommet menneskene i møte. Viktige valfartsmål var derfor fra begynnelsen av Betlehem hvor Jesus ble født, og Jerusalem hvor han døde og oppstod til menneskenes frelse. Også mange andre bibelske og ikke-bibelske steder har blitt oppsøkt av pilegrimer. I Norge var Nidarosdomen i Trondheim hvor Olav den helliges legeme hvilte, gjennom hele middelalderen det store valfartsmål. Steder hvor Jomfru Maria har vist seg, har blitt viktige pilegrimsmål.

Motivene for å dra på valfart har variert: Bot, håp om helbredelse fra sykdom, ønske om å komme nærmere Gud. (I dag vil mange også legge vekt på selve reisen, gjerne til fots, gjennom vakkert landskap og på primitiv og romantisk måte. Dette kan være verdifullt nok, men har fra gammelt av ikke vært viktig. Folk brukte tilgjengelige transportmidler.) Valfart har alltid hatt en viktig sosial karakter og vært fellesskapsbyggende.

HVORFOR TIL LOURDES?

Hendelser i Lourdes vinteren og våren 1858 gjorde stedet til et av verdens viktigste valfartsmål. Over en grotte som var brukt som søppelplass, viste en vakker dame seg for den fjorten år gamle ulærde sykelige fattigjente Bernadette Soubirous. Det skjedde en rekke ganger fra 11. februar til 16. juli. Først var bare et par andre venninner til stede, men etter hvert ble til tilskuertallet stort. Ingen andre enn Bernadette så damen. Likevel var det ingen grunn til å betvile at hun så damen. Damen talte til Bernadette og gav etter hvert også til kjenne hvem hun var. Det var Jomfru Maria, hun som hadde født Jesus godt og vel 1850 år tidligere og som kalles Guds mor og den uplettede Jomfru. Etter anvisning fra Jomfru Maria begynt Bernadette å grave inne i grotten, og det sprang frem en kilde som fremdeles avgir mye vann, og noen viste seg å bli helbredet av vannet. Slik har det siden fortsatt. Jomfru Maria bad også om et kapell og om prosesjoner. Kirken var først veldig skeptisk til alt dette, men måtte bøye seg for realitetene og folks begeistring.

Siden har pilegrimer i store mengder fortsatt å komme til Lourdes, og i dag dra ca. 6.000.000 pilegrimer dit hvert år. Mange syke ber om helbred, og gudstjenester og prosesjoner er det mengder av.

I slutten av Annen verdenskrig (1944) dro en del franske soldater til Lourdes for å be om fred. Etter krigen kom flere til, også fra andre land. Fra 1958 har disse valfarter hvert år (unntatt 1968) blitt gjennomført som «internasjonale valfarter» med deltagelse fra en hel rekke land. Deltagertallet har vært opp i ca. 45.000. Nå deltar det ca. 15.000 soldater og andre militære i en militærvalfart. Fra Norge har det neste hele tiden vært med en større eller mindre gruppe.

For en god del – også norske soldater – har reisen til Lourdes vært bestemmende for resten av deres liv.

HVA SKJER UNDER EN MILITÆRVALFART?

Uniform bæres under hele valfarten.

Det holdes selvfølelig en rekke gudstjenester og andre religiøse seremonier. Dette skaper et spesielt internasjonal soldatfellesskap. Noen er kjempestore med mange tusen deltagere, andre består kun av den norske gruppe. Mht. språk og nasjonalitet varieres det fra arrangement til arrangement. Flere av arrangementene er på engelsk. Selv om det er nyttig å kunne fremmede språk, er det ikke noe krav for å delta. Dertil er det en del andre arrangementer, også av mer eller mindre militær art. En utflukt (med kabelbane) opp i fjellet gjennomføres vanligvis.

Det er god anledning til å snakke med hverandre og med de medreisende prester om religiøse eller ikke-religiøse spørsmål. Men det mest spesielle er kanskje kontaktene med mange andre soldater fra forskjellige land. Det kameratskap som slik bygges på togturen og i Lourdes, er for de fleste enestående. Derfor er det

også mye fritid. Samtidig vektlegges at den norske gruppen skal representere Norge på en verdig måte og med stolthet. De fleste programposter i det norske opplegg er obligatorisk. Selv om programmet i utgangspunktet er katolsk, har det som regel også vært med en norsk luthersk feltprest som har holdt en luthersk nattverdgudstjeneste i Lourdes. Også de katolske gudstjenester blir forsøk gjennomført så økumenisk og fellesskapsdannende som mulig. 

HVEM KAN HA INTERESSE AV Å DELTA?

Erfaringen de siste år er at 15-30 soldater fra Norge har deltatt i en militærvalfart, og omtrent alle har hatt stor glede av det. Bakgrunnen har vært veldig sammensatt.

Katolikker som er vokst opp med å høre om Lourdes, har selvfølgelig spesiell interesse av å bli med. Men i praksis er de fleste fra Norge lutheranere (medlemmer av Den norske kirke). I tillegg har andre konfesjoner og livssyn nesten alltid vært representert (pinsevenner, frikirkefolk, mormonere, humanetikere mv.).

Mange deltagere er aktivt troende og har selvfølgelig glede av å være sammen med mange andre soldater som deler troen. Men noen deltagere er som regel nokså passive kirkemedlemmer og andre avviser personlig den kristne tro, men har hatt glede av å observere og oppleve det kulturelle

og internasjonale ved en militærvalfart.

For mange betyr det en god del dersom flere kjente fra samme tropp reiser sammen. For andre betyr det ikke noe.

Det er ikke noe krav om at man skal stå inne for kristen eller katolsk tro for å delta, og ingen tvinges eller presses til å gjøre noe de ikke står inne for. Man behøver heller ikke tro på eller forstå hendelsene fra 1858. Men det er viktig at alle deltagere er innforstått med at de er med på en valfart og at de må oppføre seg ordentlig og følge programmet.

På tilbakereisen blir årets valfart evaluert, og evalueringene har til nå hovedsakelig vært svært positiv. Den største utfordring er faktisk å få spredt informasjon om valfarten.

HVEM KAN DELTA?

Invitasjonen til å delta i militærvalfarten går til vernepliktige og andre med tilknytning til Forsvaret.

Militærvalfarten er ikke et militært arrangement, men et kirkelig arrangement for militært personell. Derfor trenger man permisjon fra Forsvaret for å delta.

Permisjonsdirektivet gir spesielle føringer for å gi katolikker permisjon. I praksis gir man også permisjon mye videre for deltagelse. Men man må være forberedt på å ta en del av de vanlige permisjonsdager til valfarten. Noen avdelinger har valgt å beordre eget personell til deltagelse, noe som jo i teorien endrer statusen noe.

I praksis ligger det et tak på detagertallet på ca. 30. Det henger dels sammen med hvor mange plasser tyskerne (som betaler) stiller til disposisjon for nordmennene, dels med hvor stor gruppe det er hensiktsmessig å håndtere. Skulle det blir konkurranse om plassene, har katolikker fortrinnsrett. Deretter er først og fremst påmeldingstidspunktet bestemmende for hvem som får bli med. Gjennomføringen er avhengig av en viss oppslutning, også av økonomiske grunner.

PRESTER MED NÆRMERE OPPLYSNINGER

Major Torbjørn Olsen, Tromsø, tlf.: 77 64 01 53 og 77 68 37 02

Kaptein Sigurd Markussen, Oslo, tlf.: 23 30 32 11 og 922 58 480 e-post: Sigurd.Markussen@katolsk.no

Pål André Bratbak, Oslo, tlf.: 926 14 590