Skrevet av Amund Hestsveen
Bilde i artikkel:
Linnea Svensson. Foto: Alex Assensi
Lag egen sykkelparkering. Kjøp dagskort på offentlig transport til deltagerne og bak det inn i prisen. Tilby overnatting på hoteller som har grønn sertifisering. Servér kortreist mat fra leverandører med tydelig miljøprofil. Tenk gjenbruk av bannere. Dropp ballonger, glitter og konfetti. Fortell hvorfor.
Flere tips finner du nedover i saken.
Alle er opptatt av bærekraft, alle snakker om det.
- Gevinsten er stor, også markedsmessig. For: Driver du grønt, er du attraktiv for bevisste kunder, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder for Miljøfyrtårn.
Så, hva er elefanten i rommet? Den mest åpenbare miljøsynden handler om transport. Hvordan kommer deltagerne seg til konferansen? Tid er penger, så de fleste booker et fly hvis konferansen ligger et stykke unna.
- Ta toget! Regn annerledes på det. Du får hvilt, og kanskje til og med jobbet effektivt på et tog. Du slipper styr med transport til flyplassen, sikkerhetskontrollen og ventingen, sier Ytreberg.
Hun minner om at toget alltid stopper i sentrum av byene våre. Hoteller og konferansesteder ligger ofte i gåavstand fra jernbanestasjonen.
- Det handler om å få folk engasjert. Delaktige. Begeistret over å kunne spare miljøet for unødvendig belastning.
Evner man å engasjere til nytenkning, er sjansen større for at hele organisasjonen din vil begynne å gå i takt mot nye bærekraftmål. Slik man for snart to tiår siden begynte med under Øya-festivalen:
- De har sagt «Vi skal tenke miljø og klima i alt vi gjør.» Vi ser at deltagerne blir med og tar ansvar og gir tilbakemeldinger på hva som kan bli bedre til neste festival, sier Ytreberg fornøyd.
Linnea Svensson, som i dag jobber i Greener Events og er konsulent for Miljøfyrtårn, ledet arbeidet med Øyafestivalens økomatsatsning i 2002, og utviklet arbeidet de ti årene hun jobbet for Øya.
- 18 år senere er dette fremdeles en sentral del av festivalen, og godt forankret. Det er veldig flott å se, sier Svensson.
Vi spurte om hun hadde fem konkrete tips til hvordan et arrangement kan bli enda mer bærekraftig. Her kommer de på rams:
Og femte punkt, formidling av miljøfokuset: Kan man kommunisere dette til deltagerne på nye måter?
- Hva ser du som utfordring nummer én med hensyn til å bygge bærekraftige arrangementer i tiden som kommer?
- Jeg ville sagt: Totalforbruket et arrangement står for. Dette må løses smartere med mer gjenbruk og redusert avtrykk totalt for arrangementet, sier Svensson.
I dag har mange arrangementer og konferanser fått sertifisering som bærekraftige og grønne. Store happenings som nettopp Øya-festivalen er Miljøfyrtårn-sertifisert, og dette har gitt en positiv smitteeffekt og skapt gode ringvirkninger, både hos arrangører og deltagere.
- Vi gir virksomheter mange av de verktøyene de trenger for å bli miljøledere, og hjelper dem til å oppnå konkurransefortrinn gjennom økt fokus på bærekraft.
Sammen med næringen og myndighetene jobber de med å utvikle kriteriesett som får oss i gang med de viktigste tingene:
Dette er områder der en forbedret miljøprestasjon har vist en positiv effekt, ikke bare for miljøet – men også for hver enkelt virksomhet.
- Fremfor alt vil vi inspirere til handling og omstilling, for handling skaper holdninger, ikke omvendt, minner Ytreberg om.
Over 6400 bedrifter er i dag sertifisert som Miljøfyrtårn, fordelt på 80 bransjer. Lurer du på hva som skal til for at din bedrift eller din konferanse kan nå frem til sertifisering? Miljøfyrtårn har sjekklistene for din bransje.
- Dypest sett handler bærekraft om at jorda vår skal leveres til neste generasjon - i like god stand som da vi selv hadde ansvaret, fortsetter Miljøfyrtårn-leder Ytreberg.
Hun ramser opp argumentene. Rent vann til alle. Unngå plast i havet, så livet der kan bestå. Mer plass i livet til gode opplevelser sammen. Ned med stress og sykefravær.
Belast kloden mindre ved å droppe giveaways på konferansen din.
Flere gode råd: Samarbeid med andre foretak og leverandører som er sertifisert. Bruk mindre kjøtt. Bruk hoteller som har ordninger for overskuddsmaten.
- Vi har kanskje mistet noe av respekten for den reisen både maten og gjenstander som kulepennen foran deg har hatt før den kom til deg. Vi forbruker, og kaster det vi ikke trenger etterpå.
Når de konkrete tipsene nå finnes så lett tilgjengelig, er det bare å begynne prosessen.
- Det viktigste er at vi slutter å snakke og begynner å gjøre. Og når vi handler, forandrer vi verden rundt oss. Fortsetter vi med å stille krav videre har vi ganske mye makt – det vil si «hvordan kan vi sikre at leverandørene tenker likt? Hva skjer i tredje ledd?»
Jo flere som tenker slik og stiller krav, desto oftere vil det dukke opp nye måter å gjøre ting på, sier Ytreberg.
Lyst til å lese mer om Miljøfyrtårnsertifisering?
Opprett en gratis konto for å se selv.